En oversetters utfordringer

I norsktimene denne uken fikk vi besøk av oversetter Silje Løken og hun holdt et interessant foredrag for oss om hvordan det er å oversette tekster. Hun oversetter fra både engelsk, islandsk, svensk og dansk og hun snakket om utfordringene hun møter på når hun oversetter romaner og sagaer.

Jeg har personlig ikke tenkt at oversetting skal være vanskelig, men jeg har tydeligvis tatt feil.Det er en del utfordringer man kan støte på når man skal oversette tekster, som for eksempel ord som vår, egg og måke. Dette er en gruppe ord som heter homonymer og det betyr ord med flere betydninger. For eksempel kan måke bety en fugl og en vinteraktivitet, mens vår kan være eiendomspronomen og en årstid. Her gjelder det å undersøke sammenhengen ordet står i, og hvis man har hodet på rett plass skal dette gå rimelig greit, men det er lett å gå i fellen med litt press på seg. 

En annen vanskelig hindring er idiomer. Dette er ord eller setninger som er spesielt hvor det spesielle språket, så man kan ikke oversette det bokstavelig. Som det engelske idiomet "Turn tables on", som vi oversetter til norsk med "være i strid" eller "vende våpen mot en", men skal vi oversette det bokstavelig blir det "snu bordene", noe som er rimelig feil. En oversetter må ha peiling på slike idiomer, og må kunne legge merke til når de kommer, så de ikke ender opp med en helt feil mening.

Slang kan også være en stor utfordring å oversette, for dette er ikke bare personlig for språket, men også for en del av landet. Vi på vestlandet har ikke samme slang som de på østlandet, og til og med min ungdomsskole hadde andre slang enn andre skoler i Bergen. Når man skal i tillegg oversette fra et annet språk til norsk, kan dette gi store vanskeligheter, ikke bare fordi det kan være vanskelig å forstå hva det betyr, men også fordi ikke alle ordene er i ordbøkene. Oversetter man slang, må man passe ekstra godt på å få med stemningen som forfatteren har fått fram med slanget.

Anglisisme er også noe en oversetter må ta hensyn til. Dette er ord eller uttrykk som har opphav i engelsk og som gjerne strider mot de grammatiske reglene i mottakerspråket. Vi fikk uttrykket "to make a difference" og ble bedt om å oversette det best mulig. "Å gjøre en forskjell" var kanskje det første man tenkte på, men dette ble sett på som barnslig eller ukorrekt.

Etter vi hadde gått gjennom flere av utfordringene med oversetting, sitter jeg igjen med et annet inntrykk av hvor vanskelig det faktisk er. Jeg har selv gått på en slik bommert med oversettelse. Det var på min spansk eksamen i 10. klasse, og jeg var begynt på min samtale på spansk med sensor da hun spurte meg "Noruega tiene un rey, que tiene España?" Noe som på norsk vil være: Norge har konge, hva har Spania, men jeg var antagelig så stresset at jeg tok en helt annen oversettelse. Rey hadde jeg nemlig lært også var skogens konge, altså elgen. I løpet av få sekunder tenkte jeg at Norges nasjonaldyr var elgen, og hun lurte på hva det spanske var. Jeg endte opp med å si gatos (katter), og uttrykket til sensor fortalte meg ganske raskt at dette var helt på jordet. "Norge har konge, mens Spania har katter" sa jeg, og da ble det en liten latter før jeg fikk rettet meg opp igjen.

Dette foredraget har lært meg masse om utfordringene ved å oversette, og det har vært interessant å lære om disse. Jeg kommer nok til å tenke mer på oversettelsen når jeg skal lese en oversatt bok neste gang!